Trykkekunsten er nettopp det – en kunst. I dag tar vi trykking for gitt, men historien begynner over 1200 år tilbake i tid. Allerede rundt år 770 i Kina begynte man å eksperimentere med blokktrykk, hvor tekst og bilder ble skåret i tre og presset på papir. Den eldste trykte boken vi kjenner til, ble produsert 11. mai 868. Papir – oppfunnet i Kina rundt år 100 – revolusjonerte formidling av kunnskap og informasjon.
I Europa på 1400-tallet ble flere personer knyttet til utviklingen av trykkekunsten, men det var Johannes Gutenberg fra Mainz som fikk størst gjennomslag. Inspirert av vindruepresser utviklet han en trykkpresse og videreutviklet teknikker for støping av bokstaver i metall. Han standardiserte løse typer, skapte systemer for korrektur, og gjorde masseproduksjon av identiske dokumenter mulig. Hans mest kjente verk er 42-linjersbibelen fra ca. 1455 – 48 eksemplarer finnes fremdeles i dag.
Trykkekunsten spredte seg raskt, og innen 1500 hadde den nådd 17 land. Med den industrielle revolusjonen fra 1760 skjøt utviklingen fart, og de første avisene så dagens lys. Frem til 1500 dominerte religiøse skrifter, men i 1840 kom de første tastaturstyrte maskinene, og effektivisering og kvalitet ble raskt forbedret.
Trykkekunsten kom til Norden kun 30 år etter Gutenberg. Norge var sist ute i 1643, over 160 år etter Danmark og Sverige. Rundt 1650 var det produsert rundt 35 titler i Norge, og i 1700 var tallet 180. I 1814 fantes det 16 trykkerier i landet, og det første i Bergen ble etablert i 1721.
Bergen hadde i en periode trykkerier «på hvert hjørne», men med datateknologiens inntog på 1970-tallet og den personlige datamaskinens gjennombrudd på 1980-tallet, endret bransjen seg radikalt. Mange trykkerier forsvant, arbeidsplasser gikk tapt, og gamle teknikker og utdanninger ble utdaterte – kunnskapen stod i fare for å gå tapt.
Maskiner som hadde vært i bruk siden 1800-tallet ble raskt overflødige og erstattet av digitale løsninger. I denne overgangen tok Bergens Tekniske Museum ansvar. Med fremtidsblikk og bevaringsvilje samlet museet inn maskiner fra byens mange trykkerier for å sikre både den materielle og immaterielle kulturarven.
Trykkemaskiner:
Settemaskiner:
Alle disse maskinene er fortsatt i bruk i museumstrykkeriet, som er blant få operative av sitt slag. De vedlikeholdes og drives av både fagfolk med bakgrunn fra bransjen og frivillige uten trykkerierfaring, men med entusiasme og lærevillighet.
Trykkeriet er en sentral del av museets arbeid for å synliggjøre trykkekunstens rolle i moderne kommunikasjon og folkeopplysning. Det er også et konkret uttrykk for museets mål om å være et levende teknisk museum, hvor immateriell kunnskap og håndverk holdes i hevd – og deles videre.
